Følg Silje Høidal:

 

og Sindre Hovde:

Tlf: 45204272

Tlf: 97520978

  • Facebook Clean Grey
  • Instagram Clean Grey

Åpent etter avtale

fortrinnsvis

tirsdag-torsdag

45204272

  • Instagram - Black Circle

Bruk av konturer i tegning

September 4, 2017

Silje Høidal

 

Vi lever i en tredimensjonal verden. 

Det å gjengi den i en tegning er egentlig ganske komplisert ettersom vi egentlig forsøker å oversette noe tredimesjonalt til noe todimensjonalt.

For at dette skal fungere optimalt må vi skape en fungerende illusjon.

Det å få denne illusjonen til å fungere kan gjøres på flere forskjellige måter. Resultatet blir mest troverdig når vi bruker mange forskjellige virkemidler i samme tegning.

I dette innlegget skal vi ta for oss konturene og hva de gjør med en tegning.

 

En illusjon av rom.

 

"Veien til helvete er brolagt med konturer."

                                                             - sitat, Jan Cato Bøttger.

 

Konturene flater ut formen din.

Vil du skape en romlig tegning må du forsøke å unngå dem i så stor grad som mulig. Egentlig burde det være relativt uproblematisk. Ser vi rundt oss så har egentlig ikke ting en sort strek rundt seg. Likevel klarer vi å skille dem fra hverandre. Både fordi de er romlige, dvs tredimensjonale og fordi de består av forskjellige farger og de er mer eller mindre lyse eller mørke.

 

Den sorte streken nybegynnere tegner rundt figurene i tegningene sine er ikke noe de ser. Den er ikke der i virkeligheten. Den er noe de finner på. 

Og det er greit. Vi kan tegne opp konturen som en hjelpelinje. 

Men den må ikke få bli et bærende element i tegningen. Da har du tegnet en siluett og tegningen din vil fremstå som flat.

Så hva gjør vi med konturen?

 

En ting du må vite først er at; Sterke kontraster kommer mot oss. 

 

Nedenfor ser dere to kuber. Den ene fremstår som mye mer romlig enn den andre selv om de består av de samme linjene.

 Dette skjer fordi de to kubene er betonet forskjellig.

 

I den venstre kuben er det lagt en sterk kontrast på "høyden av formen" (dvs den delen av formen som ligger nærmest oss i virkeligheten). Denne kuben fremstår som romlig fordi kontrasten får det til å se ut som at kubens nærmeste hjørne kommer mot oss.

 

I den høyre kuben er kontrasten lagt i konturen. Dette gjør at konturen som egentlig ligger lengere bak i rommet, ser ut til å komme mot oss. Kuben fremstår derfor som flat.

 

 

 

 

 

Her ser dere den samme tegningen photoshoppet på litt forskjellige måter. I den ene har jeg økt kontrasten i konturen og i den andre i hundens hode som befinner seg fremst i rommet.

Den øverste hunden fremstår som mye flatere enn den nederste.

 

 

En stor fordel med konturene som kan hjelpe deg til å skape rom er at du egentlig ikke trenger å tegne dem.

I alle fall ikke så mye av dem.

Her ser dere er firkant. Den er tegnet med kontur rundt det hele og fremstår som ganske kjedelig og pannekakeflat.

 

 

 

 

Under firkanten har jeg tegnet en trekant, en firkant og en sirkel.

Eller det vil si, jeg har tegnet deler av dem.

De er flate og kanskje ikke så fryktelig spennende de heller, men vi kan se hvilke geometriske former de er selv om ikke hele konturen er tegnet ut.

 

 

Det samme gjelder dersom du tegner noe mer komplisert som f. ex etr ansikt.

Her ser dere Robin.

Robin mangler kontur flere steder. Både i pannen, i kinnet, deler av håret og i skulderen. Likevel er det ingen tvil om at han er der. Og han er fortsatt like bli.

 

De konturene han har er stort sett gjort ganske forsiktig. Den sterkeste kontrasten ligger på høyden av formen. Det vil si på de delene av hodet som ligger nærmst oss.

Dette gjør Robin romlig.

 

Så neste gang du skal i gang med å tegne noe der du vil skape en illusjon av rom; Husk at konturene gjør tegningen din flat.

Demper du dem, og heller fremhever den delen av formen din som ligger nærmest deg så vil tegningen din fremstå som mer romlig og derfor mer realistisk.

 

 

Vil du lære mer om tegning?

Bli med på kurs!

Mer informasjon finner du her:

Tegnekurs