Å male lys
Mye av det jeg har drevet med de siste to årene har vært å forstå lyset.
Hvordan det fungerer, i maleri. (Resten av lysets oppførsel overlater jeg til noen andre)
Jeg skal ikke påstå at jeg har skjønt det.
Men jeg har skjønt en hel del mer enn da jeg begynte å grave i temaet, og muligens har jeg skjønt en liten del mer enn mange andre.
Det spiller egentlig ingen rolle hvilken farge tingene har. Lyset fungerer på samme måte uansett. Og det spiller ingen rolle hvilken farge lyset har.
Fargene forandrer seg i samme rekkefølge uansett.
Goethe skjønte dette, han hadde studert maleriene til Rubens og Rubens hadde studert regnbuen.
Mye av svaret ligger i den. I hvordan lyset brytes og fargene oppstår. I møtet mellom det lyse og det mørke.
Har en for mye lys, ser en ingen farger. Og har en for mye mørke, ser en heller ingen farger.
En konsekvens av dette er at de mest mettede fargene. Det vil si de mest intense, befinner seg midt i mellom det lyse og det mørke.
Her finner vi det røde. Og det grønne.
Den røde som den mest dominerende. Den er en primærfarge og kan ikke blandes ut i fra noe annet.
Har vi mere lys, og mindre mørke går fargene over i det orange, det lysegule mot det rosa og til slutt opp i en isblå turkis. de beveger seg oppover i en stadig blekere pastellværden.
Helt i toppen av skalaen ligger det blendende hvite, men som regel bør man unngå de helt hvite strøkene i maleriet. Resultatet de gir er ofte mere kunstig enn naturtro.
I mørket, under det røde og det grønne, finner vi det blå, det lilla og det brune. Fargene blir skitne i det mørke. De dempes mot det svarte.
Det svarte, i likhet med det hvite, bør også brukes med forsiktighet.
Jo mer jeg observerer, og jo mer jeg maler, jo tydeligere blir det.
Valørskalaen kan oversettes til farger.
Og dersom du forstår den. Vil du kunne male en hvilken som helst lyssetting, både raskt og realistiskt.
Jeg sier ikke at det er enkelt. Men jeg vet at det er mulig. Det kan læres og det er innenfor rekkevidde.
Jeg gleder meg ufattelig mye til den dagen da lyset bare renner ut av penselen. Og jeg tror fatisk at den dagen kommer.
Allerede nå opplever jeg små øyeblikk av det.
Øyeblikk der alt treffer, der malingen ikke lenger er maling, men noe annet. Noe som synker inn i bildet og subtilt og mystisk føyer seg inn i helheten.
Vil du vite mer om veien videre?
Meld deg på vårt nyhetsbrev via kontaktformen
mail til:
atlanterhavet@myself.com
og be om å bli lagt til på mailinglista vår
eller ta kontakt på tlf
45204272
