Honningen er her

Nå er sommerhonningen slynget og her kommer en liten oppdatering fra honningsesongen så langt. Stort sett omhandler jo bloggen vår kunst og treskjæring, men dette er bokstavlig talt bigesjeften vår så dere får en liten oppdatering på hva vi gjør når vi ikke driver med kunst av og til.

Det var en ganske regnfull vår i år. Og biene kom litt sent i gang, men det ser ikke ut til å ha spilt så stor rolle.

Den ene kuben vår delte vi så vi fikk tre kuber.

Vi hadde noen lange dager med maling av utstyr og vi utvidet bigården vår med fire kuber til som vi fikk kjøpt rett før bringebærtrekket.

Det viste seg å bli en vellykket investering.

Bringebærtrekket ble nemlig årets store suksess.

Her måtte det stables skattekasser på kubene i et forrykende tempo.

Da det omsider begynte å roe seg hadde vi i alt 26 skattekasser på kubene. Siden vi ikke kan ta i fra biene all maten sin ble det totalt 17 kasser å slynge. Når hver kasse innehoder 10 tavler da blir det en god del jobb.

Underveis i den store bringebærprosessen måtte vi jo ned i kubene å sjekke at alt sto bra til.

En av de små birøkterne benyttet anledningen til å stjele med seg en fin forseglet tavle med honning.

Det er kanskje ikke helt lov, men den ble tatt svært godt i mot av de andre små birøkterene.

Plastikkskje fra tusenfryd fungerte fint som honningspiseredskap og barna oppdaget at voks kan brukes nesten som tyggis.

Honningspising rett fra tavla har en god del fordeler.

Det er nemlig her du finner den magiske honningen. Her er de snille melkesyrebakteriene fortsatt i god behold og ingen aromastoffer har rukket å forsvinne enda.

Det er denne honningen som kan brukes medisinsk. dvs til sårstell osv.

Så var det på tide å slynge.

Vi fikk låne slyngerommet til Eivind. Han er biefadderen vår fra Hadeland birøkterlag som har fulgt oss opp i løpet av sommeren.

Eivind er snill mot biene sine og av alle ting man kan lære her i livet så synes jeg kanskje det er det aller viktigste.

Å være snill. Enten det er mot folk eller bier.

Du skal ikke knuse bier, men heller ta deg litt bedre tid. Biene jobber seg tross alt i hjel for deg, så såpass respekt fortjener de.

Jeg skal ikke påstå at det ikke går med noen bier nå og da. Det er ikke så lett å sette tunge kasser forsiktig nok ned alltid. Men å gjøre så godt man kan det synes jeg er det minste man kan gjøre. Til gjengjeld er biene snille og rolige når du er snill mot dem.

Men tilbake til slyngingen. Først må hver eneste tavle skrelles. Det er en relativt klissen prosess.

Deretter plasseres tavlene i slynga.

Eivind har en seksrammers halvautomatisk slynge. Det betyr at vi kan slynge seks tavler samtidig, og at vi slypper å sveive for hånd!

Det siste tror jeg vi alle satt større pris på enn vi er klar over.

Så kjører vi slynge:

Et minutt til venstre på første gir, et minutt til høyre på første gir.

Så et minutt på høyre på tredje gir og et minutt til venstre på tredje gir.

Og da kommer det honning!

Mengder med honning faktisk. Vi hadde forventet å få ca 100 kg honning.

Men etter omtrent seks timer satt vi med 190 kg fordelt på 10 bøtter.

I følge Eivind er ingenting så lett som tomme skattekasser, men jeg tror nesten at tunge honningbøtter er nesten like lett (særlig hvis Sindre bærer dem).

Morgenen etter våknet vi til sol og kaffe og bier som fortsatt trekker!

Jeg vet ikke hva det er de finner men noe er det, og nå har to av kubene fått nye skattekasser.

Er vi skikkelig heldige så får vi en liten ladning med mystisk høsthonning før vi skal i gang med innvintring.